Nyttårsforsett uten selvkritikk: En enkel metode for varig endring
- John Lyder
- 1. jan.
- 4 min lesing
1. januar er en underlig dag. Med kaffe i hånden og kalenderen nullstilt kjenner mange på forventningen om at nå skal noe bli annerledes. Nytt år, nye muligheter, nye løfter. Likevel vet vi det allerede da: De fleste nyttårsforsetter kommer ikke til å vare særlig lenge.
Ifølge en fersk undersøkelse fra Norstat, omtalt av NRK, er nordmenns nyttårsforsetter år etter år forbausende like: Vi vil trene mer, spise sunnere og gå ned i vekt. Ambisjonene er høye, intensjonene gode – men likevel dabber det hele ofte av utover våren.
Det er fristende å forklare dette med manglende viljestyrke. Jeg tror det er en for enkel forklaring. Kanskje er det ikke menneskene det er noe galt med – men måten vi tenker om endring på.
Når forbedring starter med selvkritikk
Mange nyttårsforsetter er formulert med utgangspunkt i det negative:
Jeg skal slutte å røyke eller å snuse, fordi det er skadelig.
Jeg skal slanke meg fordi jeg er overvektig.
Jeg skal slutte å drikke alkohol fordi det er gift for kroppen.
Alt dette kan være rasjonelt riktig. Problemet er at slike mål ofte er bygget rundt det vi vil bort fra, ikke det vi vil bevege oss mot.
Innen motivasjonspsykologi skilles det gjerne mellom unngåelsesmål og tilnærmingsmål. Unngåelsesmål handler om å slutte, kutte og bli kvitt noe uønsket. Tilnærmingsmål handler om utvikling, mestring og ønsket atferd. Forskning tyder på at mål som er formulert som noe vi ønsker å bygge eller styrke, i større grad oppleves som motiverende over tid enn mål som primært handler om å unngå noe.
Forskjellen kan virke språklig, men konsekvensene er psykologiske.
Hva skjer hvis vi formulerer nyttårsforsettet annerledes?
Ikke:
«Jeg skal slutte å røyke (eller å snuse).»
Men:
«Jeg vil ta valg i hverdagen som styrker helsen min.»
Ikke:
«Jeg må ned i vekt.»
Men:
«Jeg vil ta valg som gir meg mer energi og overskudd i hverdagen.»
Målet er ikke å pynte på virkeligheten, men å gi hjernen noe å jobbe mot – ikke bare noe å kjempe imot.
Der nyttårsforsettene faktisk ryker
Selv når målene er velment formulert, skjer det samme hvert år. Januar går bra. Februar er mer ujevn. Når våren kommer, har mange allerede sluttet å forholde seg aktivt til nyttårsforsettet sitt.
Flere artikler og gjennomganger av nyttårsforsett peker på det samme mønsteret: For mye fokus på startpunktet, for lite på oppfølgingen. Nyttårsforsettet blir et løfte man avgir én gang, i stedet for en prosess man deltar i over tid.
Det som ofte mangler, er noe veldig enkelt: jevnlig refleksjon.
Uten å stoppe opp og stille spørsmålet «hvordan går det egentlig nå?», forsvinner både retning og læring. Da blir det vanskelig å justere kursen før motivasjonen er borte.
Et enkelt verktøy for varig endring
Med dette som bakteppe har jeg eksperimentert med en svært enkel metodikk. Ingen apper. Ingen avanserte systemer. Bare en struktur som gjør refleksjon til en vane.
Utgangspunktet er ett til tre positive, overordnede mål. For eksempel:
– «Jeg vil ta valg i hverdagen som gir meg mer energi og overskudd.»
– «Jeg vil bevege kroppen min minst to ganger i uken på en måte jeg faktisk liker.»
– «Jeg vil være mer bevisst når og hvorfor jeg drikker alkohol.»
Deretter følger man opp ukentlig, med noen få stikkord:
– Hva gjorde jeg denne uken som støttet målet?
– Hva fungerte bedre enn forventet?
– Hva var krevende?
Det holder med én til tre setninger. Poenget er ikke å dokumentere alt, men å holde oppmerksomheten levende.
Etter hver måned tar man en kort refleksjon:
– Hva har jeg faktisk fått til?
– Hva har jeg lært om meg selv?
– Er det noe som bør justeres fremover?
Dette er ikke en metode som lover raske resultater. Snarere er det et lite eksperiment i å flytte fokus fra viljestyrke til bevissthet over tid.
Fra personlige mål til profesjonell praksis
Det interessante er at denne logikken ikke bare gjelder nyttårsforsetter. Den gjelder også i organisasjoner.
Altfor ofte settes ambisiøse mål og strategier uten at det etableres en struktur for jevnlig refleksjon og justering. Tiltak lanseres, men evalueres for sent – eller ikke i det hele tatt. Resultatet er velmente initiativer som sakte mister kraft.
I BPO Consulting jobber vi nettopp med dette skjæringspunktet: Hvordan skape strukturer som gjør endring mulig over tid, uten å gjøre prosessene tunge eller byråkratiske. Prinsippet er det samme enten det handler om personlig utvikling eller organisasjonsutvikling: tydelig retning, regelmessig refleksjon og små justeringer før det går galt.
Kanskje er det dette nyttårsforsett egentlig bør være
Kanskje er ikke nyttårsforsett først og fremst et løfte om å bli et bedre menneske. Kanskje er det en invitasjon til å følge litt bedre med på seg selv – uke for uke.
Her er et ferdig Word-dokument som du kan bruke som en mal for refleksjon:
Kommentarer